Barnehagelova §37 seier at kommunen skal sikre at barn med nedsett funksjonsevne får eit egna individuelt tilrettelagt barnehagetilbod. Plikta til tilrettelegging omfattar ikkje tiltak som inneber ei uforholdsmessig byrde for kommunen. I vurderinga av om tilrettelegginga inneber ei uforholdsmessig byrde, skal det særleg leggast vekt på tilrettelegginga si effekt for å byggje ned funksjonshemmande barrierar, dei nødvendige kostnadane ved tilrettelegginga og verksemda sine ressursar. 

Kommunen skal sikre at barn med nedsett funksjonsevne får eit eigna individuelt tilrettelagt barnehagetilbod. Barn med nedsett funksjonsevne skal kunne delta i barnehagen på lik linje med andre barn. Kommunen si plikt gjeld for barn med nedsett funksjonsevne, som er busett i kommunen og som har barnehageplass. 

For at eit barn skal få eit eigna individuelt tilrettelagt barnehagetilbod, må kommunen vurdere om barnet har nedsett funksjonsevne i høve det ordinære barnehagetilbodet.  

Kommunen må også i kvart enkelt tilfelle ta stilling til kva som ikkje er tilstrekkeleg med det ordinære barnehagetilbodet, og kva som skal til for at barnet skal kunne nytta barnehageplassen som dei andre barna i barnehagen.

Kommunen må vurdere kva som vil vera eit eigna tilbod til det enkelte barnet med utgangspunkt i barnet sine individuelle behov.  Og det må konkretiserast i kva situasjonar barnet treng hjelp og korleis hjelpa skal gjevast.

Vilkår for å få eit individuelt tilrettelagt barnehagetilbod, er at barnet har nedsett funksjonsevne.  Dette omgrepet er ikkje definert i barnehagelova.  I forarbeida til lova blir det synt til at omgrepet i anna lovverk er definert som «tap av, skade på eller avvik i ein kroppsdel eller i kroppen sine psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjonar (NOU 2001:22).  I « Til barnets beste» (NOU 2012:1) blir det uttalt at å ha nedsett funksjonsevne ikkje i seg sjølv utgjer ei funksjonshemming.  Dei seier vidare at ein legg til grunn ein sosial relasjonell forståing for omgrepet funksjonshemming.  Det vil seie at funksjonshemming oppstår når det ligg føre eit gap mellom individet sine føresetnader og omgjevnadene si utforming eller krav til funksjon.

Vilkåret omfattar difor både fysiske, psykiske og kognitive funksjonsnedsettingar.  Desse må igjen avgrensast mot det som er kalla forbigåande tilhøve som t.d. ein brekt fot. 

Føremålet med spesialpedagogisk hjelp i barnehagelova § 35,  er å gje barnet tidleg hjelp og støtte i utvikling og læring av t.d. språklege og sosiale ferdigheiter.

Føremålet med tilrettelegging jmf. §37 er ikkje ei endring eller utvikling hos barnet, men å bryte ned barrierane som gjer at barnet kan nyttiggjere seg av barnehagetilbodet på same måte som andre barn. Det vil seie å tilpasse omgjevnadane til barnet, slik at barnet kan nytte barnehageplassen på lik linje med andre barn.

Vedtak etter § 37 er eit enkeltvedtak etter forvaltningslova, og føresette har klagerett. Det er viktig at barnehagen har eit tett og godt samarbeid med føresette for å sikre at barnet får det beste tilbodet, anten det er innafor det ordinære barnehagetilbodet, knytt til ei eventuell tilmelding til PPT om spesialpedagogisk hjelp eller melding om individuell tilrettelegging. Føresette kan motsette seg at barnehagen sender inn melding om tilrettelegging, men det er i loven ikkje oppstilt krav om samtykke sjølv om det i forvaltningslova er lagt opp til at føresette skal bli involvert i prosessen.  Kommunen har ei plikt etter lova om å tilrettelegge barnehagetilbodet, og kan vedta tilrettelegging på bakgrunn av opplysningar i saka og barnet sitt beste. Føresette kan då klage til Statsforvaltaren på kommunen sitt vedtak.

Barnehagelova §2 tredje ledd stiller krav til at barnehagen skal tilpasse tilbodet blant anna ut ifrå barnet sitt funksjonsnivå. Det betyr at barnehageeigar har eit sjølvstendig ansvar for å sjå til at også barn med nedsett funksjonsevne får eit barnehagetilbod i tråd med lova. Barnehageeigar sitt ansvar er likevel avgrensa til kva barnehagen kan gjere innanfor dei ordinære rammene.

Tilretteleggingsplikta til kommunen må avgrensast mot plikta og ansvaret til barnehagen for tilrettelegging innanfor det ordinære barnehagetilbodet. Ut i frå barnehagelova §§ 1 og 2, saman med rammeplanen, er det barnehageeigars ansvar å gi individuell tilrettelegging og den strekken seg langt. Barnehagelova §§ 1 og 2, supplert med rammeplanen, er generelle anordningar som angir kva barnehagetilbodet til alle barn skal innehalde.

Det er grunntanken til barnehagen at innhaldet til barnehagen skal tilpassast gruppa og enkeltbarnet sine behov. Barnehagen skal gi kvart barn utfordringar med utgangspunkt i barnet sitt funksjonsnivå, ressursar og føresetnadar. Innhald og progresjon må planleggast etter dette.

Inkludering i barnehagen handlar også om tilrettelegging for sosial deltaking. Innhaldet i barnehagen må formidlast på ein måte som gjer at ulike barn kan delta ut frå eigne behov og føresetnader. Den viktigaste sosialiseringsarenaen til barnehagen er leiken. For nokre barn kan tidleg innsats innebere at personalet arbeider særleg målretta og systematisk - over kortare eller lengre periodar - med å inkludere barnet i meiningsfulle fellesskap». 

Tilrettelegginga skal bidra til at barnet skal kunne nyttiggjere seg av barnehagetilbodet og få likeverdige aktivitets- og utviklingsmoglegheiter som andre barn. Dersom barnet ikkje kan få tilstrekkeleg tilrettelegging innanfor det ordinære barnehagetilbodet, er det kommunen som er ansvarleg for å leggje til rette barnehagetilbodet.

Tilrettelegging kan vere endring av bygg for å tilpasse behovet til barnet eller støtte til utstyr som barnet treng for å dra nytte av barnehagetilbodet. Tilrettelegging kan også vere ekstra bemanning, opplæring av tilsette eller andre tiltak som er nødvendige. Kva barnet har behov for må vurderast konkret i kvar enkelt sak. Det må vurderast kva situasjon barnet er i og kva støtte tiltaket vil ha for barnet. Dei konkrete tilretteleggingstiltaka skal vere formålstenlege, for å møte behova barnet har.

Dersom eigna individuell tilrettelegging kan skje på ulike måtar, er utgangspunktet at kommunen kan velgje blant ulike effektive tilretteleggingstiltak. Dette skal skje i samråd med barnet sine føresette. Barnet sitt beste skal leggast til grunn i vurderinga. Barnehagen skal i størst mogleg grad fremje, inkludera og unngå segregering av barn med nedsett funksjonsevne.

Sjølv om barnet har ein nedsett funksjonsevne betyr det ikkje at barnet automatisk får vedtak om individuell tilrettelegging. Barnehagen har etter barnehagelova plikt til å tilrettelegge slik at alle barn får eit individuelt tilpassa tilbod.  Ein må organisere kvardagen og dei ressursane ein har tilgjengeleg slik at det er til det beste for det einskilde barnet og barnegruppa. Om ein har gjort tiltak internt i barnehagen, fulgt BTI og framleis ser at barnet treng meir hjelp og støtte, må ein vurdere å melde om behov for tilrettelegging eller til PPT. 

Behov for tilrettelegging jmf. §37 kan meldast heile året. 
Vedtak som skal gjelde for hausten bør meldast innan 15. april. 
Dersom det ikkje blir fatta vedtak innan tre veker etter motteke melding, vert det sendt eit mellombels svar til føresette og barnehage.

Alle barnehagane skal innan 15. mai ha fått moglegheit til ei samtale, og gått gjennom meldinga med sakshandsamar. 
Føresette og barnehagen skal innan 15. juni ha fått skriftleg vedtak.

Forventingar til barnehagen 

Bruk av BTI som forarbeid også i høve § 37, som m.a. innebere foreldresamarbeid og målretta tiltak.
Presisere og avgrensa meldingar om kva tilrettelegginga skal vera i høve det ordinære barnehagetilbodet.  
Trygge føresette på korleis barnet blir ivareteke innanfor det ordinære tilbodet.

Er de usikker på utfylling av meldeskjema eller har andre spørsmål knytt til § 37, ta kontakt med sakshandsamar på PPT.

• Døme på rapportering (PDF, 185 kB)
• Rapporteringsmal (DOCX, 139 kB)
• Meldeskjema § 37 - barnehage (DOCX, 57 kB)
• Plan for tildelte ressursar til barn med nedsett funksjonsevne (DOCX, 43 kB)
• Følgebrev § 37 (PDF, 387 kB)