Det fyrste du må gjera er å skaffa deg ei oversikt over inntektene og utgiftene dine.

Eit tips er å logga deg inn i gjeldsregisteret, der får du oversikt over kredittkorta dine og forbrukslåna dine.

Dei fleste inkassoselskapa har nettsider som du kan logga deg inn på og få oversikt over sakene. Dersom du ikkje har oversikt over inkassosakene dine, kan du registrera deg på Inkassoregisteret. Inkassoregisteret samlar opplysningar om kor du skuldar pengar og kor mykje du skuldar.

Bruk budsjettskjema for å systematisera opplysningane.

• Budsjettskjema finn du på denne lenka. (DOCX, 19 kB)
• Budsjettskjema med kontosystem på denne lenka. (XLSX, 363 kB)

Når du har skaffa deg ei førebels oversikt, kan du ta kontakt med økonomirådstelefonen i NAV for råd og rettleiing. Sjå neste punkt 2 nedanfor.

Det er viktig å ta tak i økonomiske problem raskt. Økonomirådstelefonen kan gje deg råd og rettleiing om kva du kan gjera med dei økonomiske vanskane dine.

Rådgjevarane driv ikkje med saksbehandling, men gjev deg enkle råd om kva du kan gjera sjølv for å løysa opp i situasjonen. Dersom du treng meir hjelp med dei økonomiske problema dine, fortel rådgjevarane deg kvar du kan be om meir hjelp.

Du kan vera anonym som innringjar om du ønskjer det. Tenesta er gratis frå telefon med mobilabonnement. Bruker du mobiltelefon og har kontantkort vil rådgjevarane tilby å ringja deg tilbake.

For meir informasjon kan du sjå NAV sine nettsider.

For å få opplysningar om gjelda di og for eventuelt å søkja om betalingsutsetting kan du ta kontakt med kreditorane dine anten på telefon, nettside, e-post/brev. Dersom du ikkje har oversikt over uteståande gjeld, kan du be om å få tilsendt ei spesifisert oversikt over gjelda.

Vidare kan du be om betalingsutsetjing for å få tid til å få oversikt.

Bruk denne brevmalen (brev til kreditorar) for opplysning om gjeld. (DOCX, 16 kB)

• Set opp oversikt over gjelda di her.
• Bruk brevmal for saldoførespurnad.

Når du har fått oversikt over gjelda di og budsjettet syner at du ikkje har økonomiske midlar til å betala den, kan du søkja om betalingsutsetting.
Du kan finna rett livsopphaldssats for husstanden din på denne lenka.

Når du har funne rett livsopphaldssats for husstanden, trekk då i frå husleige og livsopphaldssats frå nettoinntekta di. Overskotet kan nyttast til å betala gjeld.
Dersom utrekninga syner at du ikkje har tilstrekkeleg med økonomiske midlar til å betala ned på gjelda, kan du søkja om betalingsutsetjing. Sjå brevmal (DOCX, 16 kB).

Det er viktig at du får med alle opplysningar om familiesituasjon, sivilstatus, antall familiemedlemmar og alder på barna. Vidare er det viktig at du grunngjev søknaden og legg ved dokumentasjon på inntektene og utgiftene dine. Opplys om forhold som kan ha innverknad på den økonomiske situasjonen din. Det kan vera medisinsk behandling, oppstart i nytt arbeidsforhold eller kurs etc.

Hugs at alle forhold som du fortel om må kunna dokumenterast.

Har du for lav inntekt til å betala ned på gjeld, vil kreditorane ofte gje deg betalingsutsetting. Dei vil truleg krevja at du skriv under på eit gjeldsbrev på det skuldige beløpet. Dette blir gjort for å sikra at gjelda ikkje skal bli forelda.

Renta kan det forhandlast om når det føreligg ei løysing.

Påleggs- eller utleggstrekk kan bli gjort i inntekta di, jf. dekningslova. Det vil sei at dei du skuldar pengar kan leggja inn trekk i inntekta di, for å få tilbakebetalt det du skuldar. Dei instansene som kan leggja inn trekk er: Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav (tidlegare NAV Innkreving - krev inn bidragsgjeld, feilutbetalte trygdeytingar etc., Statens Innkrevingssentral - krev inn bøter, erstatningskrav, studielån etc., Skatteetaten - krev inn ubetalt skatt, moms, parkeringsbøter etc. og Namsmannen - krev inn inkassokrav.

Om du har fått trekk i inntekta di er det viktig å laga eit budsjett med inntekter og buutgifter. Ei oversikt over gjeldande livsopphaldssatsar og for samvær finn du i punkt 4, livsoppholdssatser. Du skal, jf. dekningslova ha pengar til nødvendig livsopphald både for deg sjølv og personar du har forsørgaransvar for og rimelege buutgifter.

Om det du får utbetalt, med fråtrekk av husleige/bustadlån, er lågare enn dei gjeldande livsopphaldssatsane kan du søkja om å få redusert/stoppa lønnstrekk.

Det er viktig at du legg ved dokumentasjon på inntekter, buutgifter i tillegg til eventuelt forsørgeransvar eller samvær med barn og andre nødvendige livsopphaldsutgifter (behov for bil, høge utgifter til fast medisin, behandling etc.).

• For å søkja om endring av trekk ilagt av Namsmannen kan du logga deg inn med bank-id på politiet.no.
• For å søkja om endring av trekk ilagt av Skatteetaten kan du logga inn med bank-id på skatteetaten.no.
• For å søkja om endring av trekk ilagt av Statens innkrevingssentral kan du logga inn med bank-id på sismo.no.
• For å søkja om endring av trekk ilagt av Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav (tidlegare NAV Innkreving) kan du logga inn med bank-id på altinn.no.

Dersom du søkjer om stopp/reduksjon av bidragstrekk ilagt av Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav (tidlegare NAV Innkreving) er det viktig at det samstundes vert søkt om endring av fastsetting av bidrag.

Gjeldande søknadsskjema er NAV 54-00.08 (velg skjema for bidragsplikt). Har du fleire barnekull, må det fyllast ut eit skjema for kvart kull. Skjema for tilleggsopplysningar NAV 54-00.15 må også fyllast ut.

Du finn skjema og meir informasjon på www.nav.no.

Dersom banken har gjennomført eit trekk frå kontoen din som følgje av overtrekk eller mislighald og gjenståande beløp på konto ikkje er nok til å dekkja utgifter til husleige og livsopphald, jf. punkt 4, livsoppholdssatser, kan du i tråd med dekningslova § 2–5, søkja om å få tilbakeført beløpet på konto.

Ta kontakt med banken din for å få tilbakeført pengane.

Det er viktig at du har oversikt over inntektene og utgiftene dine. Du bør kvar månad setja av pengar på ein eigen konto til faste utgifter, også til utgifter med forfall kvartalsvis eller halvårleg.

Døme på dette kan vera utgifter til straum, kommunale avgifter, forsikring etc. Vidare bør du også sette av til uventa utgifter.

Dei fleste kreditorar tilbyr t.d. månadleg betaling gjennom autogiro.

Statens institutt for forbruksforskning, SIFO, har laga eit standardbudsjett. Sjå www.sifo.no. Under ”Lenker” øvst til høgre på startsida til SIFO finn du dette budsjettet under "SIFOs Referansebudsjett".

SIFO-satsane varierar noko frå dei satsane som namsmennene nyttar i sine utleggssaker. SIFO budsjettet er kun rettleiande og eit langtidsbudsjett.

• nav.no (økonomisk råd og veiledning)
• sifo.no (standardbudsjett)
• sismo.no (statens innkrevingssentral)
• statsforvalteren.no/ (fri rettshjelp og vergeordning)
• gjeld.org (Gjeldsoffer-Alliansen, en brukerorganisasjon)
• lanekassen.no (lånekassen)
• forbrukerportalen.no (forbrukerrådet)
• finansportalen.no (forbrukerrådets oversikt over bank og forsikring)
• strømpris.no (kraftpriser)
• mobiltelefoni.no (priser på telefon og bredbånd)
• politiet.no (Namsmannen i Kvam og Samnanger)
• gjeldsregisteret.no
• skattetaten.no
• inkassoregisteret.com

Dersom desse sjølvhjelpsråda eller råd og rettleiing gjeve frå NAV sin økonomirådstelefon ikkje har gitt tilstrekkeleg hjelp, kan du ta kontakt med det lokale NAV-kontoret ditt for samtale med rettleiar/gjeldsrådgjevar.

I nokre periodar kan det vera ventetid på timeavtale. Du vert difor råda til å søkja om betalingsutsetting og sjå gjennom informasjonen i sjølvhjelpsguiden om du må venta.

Nedanfor finn du ei oversikt som viser kva for nokre forventningar du skal ha til gjeldsrådgjevartenesta, samt forventningar til deg som brukar av tenesta.

Følgjande er forventa av gjeldsrådgjevar:

• Råd og rettleiing rundt den økonomiske situasjonen din
• Råd om kva gjeldspostar som må betalast først og sist. Samarbeid om å kontakta nams- og særnamsmyndigheit
• Gjeldsrådgjevar skal opptre nøytralt mellom deg og kreditorane
• Dersom gjeldsrådgjevar ser grunnlag for det, kan det gjevast praktisk bistand til forhandlingar med kreditorane dine
• Dersom problema dine er slik at gjeldsrådgjevar ikkje kan hjelpa, skal du om mogeleg bli vist til andre instansar.
• Når gjeldsrådgjevar vurderer at det ikkje kan gjerast noko meir i saka, skal alle papir som er mottatt i samband med arbeidet, arkiverast eller makulerast.
• Gjeldsrådgjevar tek ikkje over noko ansvar for økonomisk tilhøve for deg som søkjer hjelp.

Dette må du rekna med å bidra med:

• Alle opplysningar om inntekter, utgifter, formue og gjeld må leggjast fram
• Endringar i økonomiske forhold som nevnt over, må gjevast til gjeldsrådgjevar umiddelbart
• Gjeldsrådgjevar føreheld seg ikkje til søknad om økonomisk sosialhjelp.
• Dersom gjeldsrådgjevar skal ta kontakt på vegne av deg, må du godta at alle kreditorar i utgangspunktet skal saksbehandlast likt og få same informasjon.
• Gjeldsrådgjevar kan avslutta saka dersom du held tilbake opplysningar eller ikkje viser vilje til samarbeid.
• Brev som blir sendt til deg frå gjeldsrådgjevar som kjem i retur vil bli makulert.
• Du aksepterar at gjeldsrådgjevar ikkje tek over noko ansvar for økonomisk tilhøve for deg som.

Økonomi- og gjeldsrådgjeving er ei vedtakspliktig teneste. Det vil sei at du må søkja om tenesta. Du kan søkja om tenesta på nav.no ved å nytta skjema for søknad om sosialhjelp. Det er ikkje eit krav at du leverer skriftleg søknad. Du kan også søkja om tenesta munnleg ved å kontakte NAV Øygarden. Kontaktinformasjonen finn du i margen til høgre.

Økonomisk sosialhjelp