Årets tema “Brubyggjar”

Temaet er ein moglegheit til å kople praktisk og variert undervisning til den enorme utviklinga som skjer rett utanfor skuleporten vår. Det gjer at elevane kan utforske korleis lokalsamfunnet vårt fungerer som ei bru mellom tradisjon og framtid, mellom land og hav, og mellom utdanning og arbeidsliv.

Dei sju faglege bruene:
- Den fysiske brua: Infrastruktur og ingeniørkunst.
- Den grøne brua: Energiomstilling og berekraft.
- Den digitale brua: Teknologi og KI-løysingar.
- Den menneskelege brua: Inkludering og folkehelse.
- Den kulturelle brua: Identitet og kommunikasjon.
- Kompetansebrua: Entreprenørskap og arbeidsliv.
- Den maritime brua: Havbruk og blå næringar.

For meir inspirasjon og forslag til årets tema kan du rulla ned på nettsida, forbi videoen frå 2025.

Samarbeidsbedrifter

Om de ønskjer å sjå på moglegheita for å etablere eit samarbeid med ei lokal bedrift, ta kontakt med Anders Ekanger i Vest Næringsråd:

• Epost: anders@vnr.no
• Mobil: 977 66 366

Registrering 

• Kommer

Vegen til Energimessa

Vegen til Energimessa

Prisar

Vi legg vekt på at elevane presenterer arbeidet sitt, og at publikum kan vera med på aktivitetar knytte til standen. Vi tek også omsyn til kva klassetrinn elevane går på.

• Beste stand: Denne prisen går til den standen som utmerkar seg med kreativitet, engasjement og god formidling. Her ser vi etter ei heilskapleg oppleving som gjer inntrykk på publikum.
• Mest teknologisk innovativ: Prisen blir gitt til det bidraget som viser fram nytenking og smart bruk av teknologi. Her premierer vi løysingar som peikar framover og utfordrar det etablerte.
• Best fokus på bærekraft: Denne prisen går til den som har sterkast fokus på miljø, samfunnsansvar og berekraftige val. Vi ser etter konkrete tiltak og gode idear for ei grønare framtid.

Praktisk info

Orden og oppførsel

• Vis respekt for andre utstillarar og besøkande på senteret, også under prisutdelinga.
• I skuletida (kl. 08.40–15.00) gjeld dei vanlege skulereglane. Det gjeld mellom anna at elevane skal slå av mobiltelefonane og ha dei i lomma. Elevane skal heller ikkje gå i butikkar i skuletida, med unntak av serveringsstader i lunsjtida.
• Det bør òg vera tilsette til stades på senteret etter skuletid og fram til premieutdelinga.

Tider

• Senteret opnar klokka 07.45, så om nokon ønskjer at elevane skal møte direkte på senteret frå klokka 08.30, er det mogleg.
• Utstillarar må være klare til åpning torsdag 8. april kl. 12.00 i Glassgården, gjerne bruk formiddagen til å gjera ting klart. 
• Bord og standeiningar blir klargjorte onsdag 7. april med høve til synfaring av messeområdet på ettermiddagen. Kvelden kan brukast til å gjera ting klart.
• Ein kan byrja å rydda bort standen klokka 17.30, slik at ein rekk prisutdelinga klokka 18.00 i Glassgården.
• Prisutdeling torsdag 8. april kl. 18.00. Alle utstillarar må ha minst éin representant til stades i tilfelle ein vinn.

Stand

• Pass på at kunder kan ferdes fritt i korridorene og til butikker.
• Kvar utstillar får låne bord og opptil to stolar pr. stand (setjast tilbake ved opprydding), senterets internett og tilgang til straumuttak.
• Ha med eigne skøyteleidningar og dukar. Maks to stolar pr. stand. Ha heller for lange og for mange skøyteleidningar enn for korte og få, då tilgangen til straumuttak kan variere mellom dei tildelte plasseringane.
• Ein kan vise fram eventuelle matprodukt, men ikkje lage eller servere noko. 
• Ein kan dela ut premiar dersom standen har konkurransar.
• Det kan ikkje seljast lodd på senteret.
• Å henge opp plakatar eller liknande bak borda er generelt greit. I nokre tilfelle ønskjer butikkane å ha utstillingane sine synlege, så ta ei avsjekking ved behov.
• Eventuell bruk av lyd og høgtalarar må vera avgrensa slik at lyden ikkje kan høyrast frå nabostandar. Det er ikkje lov å bruka mikrofonar.
• Utstillar må sørgje for transport og eige utstyr.
• Utstyr kan oppbevarast på Thon Senter Sartor under arrangementet, men på eige ansvar. Senteret vil sørgje for å være ekstra på vakt under arrangementet.
• Søppel kan sorterast og kastast på senterets miljøstasjon. Du finn inngangen frå Grønamyrvegen i den sørlege delen av senteret. Her kan du kasta plast, trevirke, metall og restavfall.

Anna

• Hugs å få samtykkja til bilete og film.

Frå Energimessa 2025

Inspirasjon og forslag til årets tema “Brubyggjar”
 

For å gjere det lettare for skular og elevar å angripe temaet, kan de bruke desse sju faglege retningane som inspirasjon:
1.    Den fysiske brua (Infrastruktur, arkitektur og transport): Fokus på ingeniørkunst, materialteknologi, framtidas transportårer, smart vegdesign og korleis fysisk infrastruktur påverkar miljø og samfunnsutvikling.
2.    Den grøne brua (Energiomstilling, berekraft og miljø): Fokus på korleis vi i Øygarden byggjer bru frå olje- og gassalderen og over til framtidas fornybare løysingar, som karbonlagring (CCS), hydrogen, havvind og sirkulærøkonomi.
3.    Den digitale brua (Teknologi, KI og smart infrastruktur): Fokus på korleis koding, algoritmar, sensorar (IoT) og kunstig intelligens (KI) kan kople verda saman, styre energiforbruk eller løyse komplekse samfunnsutfordringar.
4.    Den menneskelege brua (Inkludering, samarbeid og folkehelse): Fokus på folkehelse og livsmeistring, lagspel i skulegarden, og korleis vi gjennom konkrete tiltak byggjer bruer mot utanforskap og skaper eit inkluderande lokalsamfunn.
5.    Den kulturelle brua (Kultur, kommunikasjon og identitet): Fokus på språk, tradisjonar, historie og formidling, og korleis vi gjennom god kommunikasjon byggjer forståing og identitet på tvers av generasjonar og kulturar.
6.    Kompetansebrua (Arbeidsliv, entreprenørskap og framtid): Fokus på den direkte koplinga mellom skulebenken og det pulserande næringslivet i Øygarden, innovasjon gjennom ungdomsbedrifter, og kva kompetanse kommunen treng i framtida.
7.    Den maritime brua (Hav, kyst og blå næringar): Fokus på berekraftig havbruk, rein kystlinje, maritim logistikk og korleis kystkommunen Øygarden brukar havet som ei bru for ressursar, mat og transport ut i verda

Prosjektidéar fordelt på alder og LK20

Småtrinn, 1. til 4. trinn
Fokus i LK20: Undring, utforsking, kreativitet, samarbeid og grunnleggjande ferdigheiter.
•    Fysiske bruer, "Draumebrua vår": Elevane byggjer modellar av bruer av enkle materiale (ispinnar, LEGO, gjenbruk). Kva gjer ei bru sterk, og kva toler ho? (Naturfag / Kunst og handverk).
•    Sosiale bruer, “Vennskapsbrua i skulegarden”: “Korleis vere ein god venn og ein god brubyggjar mot dei som er åleine?” Elevane lagar rollespill, teikningar eller ein plakat om inkludering. (KRLE / Folkehelse og livsmeistring).
•    Kultur, “Mi bru til verda”: Ein fargerik presentasjon av ulike språk, bakgrunnar og kulturar som finst i klassen eller kommunen. (Samfunnsfag / Norsk).
•    Energi, "Mini-vindmøller og energileik": Å byggje bru frå naturkrefter til straum. Enkel utforsking av vind og vatn gjennom leik og enkle modellar. (Naturfag).

Tips til utstillinga på standen: Praktiske aktivitetar der publikum får rulle ein bil over eller teste styrken på brua ("Test brua vår!"), kombinert med fargerike plakatar og enkle forklaringar.

Mellomtrinn, 5. til 7. trinn
Fokus i LK20: Utforsking, problemløysing, kritisk tenking, årsak-verknad og samarbeid.
•    Fysiske bruer og miljø, “Bruer for alt levande”: Designe bruer som tek omsyn til natur og dyreliv (økologiske korridorar/grøne bruer), eller sjå på det heilt lokale: «Korleis bind vi øyar saman i Øygarden?» (Samfunnsfag / Naturfag).
•    Energi og grøne løysingar, “Den sjølvforsynte brua”: Elevane lagar ein modell av ei bru som produserer sin eigen energi ved hjelp av integrerte solceller eller mini-vindmøller. (Naturfag / Kunst og handverk).
•    Teknologi og KI, “Den smarte brua”: Elevane brukar enkle verktøy (som Micro:bit) til å lage ei smart bru der lysa berre reagerer når det er rørsle, eller KI-verktøy som hjelper folk med funksjonsnedsetjingar. (Matematikk / Naturfag).
•    Sosiale bruer, “Generasjonsbrua i Øygarden”: Elevane intervjuar eldre i kommunen (t.ex. podkast eller plansje) om korleis energibruken, transporten og kvardagen har endra seg frå dei var unge til i dag. (Samfunnsfag / Norsk).

Tips til utstillinga på standen: Levande demonstrasjonar av kodinga eller modellane, og enkle eksperiment som publikum kan delta i.

Ungdomstrinn, 8. til 10. trinn
Fokus i LK20: Kritisk tenking, tverrfagleg arbeid, vitskapleg metode og teknologiens påverknad.
•    Teknologi og KI, “Smart trafikkflyt med AI”: Elevane utforskar eller simulerer korleis kunstig intelligens og algoritmar kan planleggje og optimalisere trafikkflyten over det nye Sotrasambandet. (Samfunnsfag / Naturfag).
•    Energi og berekraft, “Klimarekneskap for samferdsel”: Ein kritisk analyse av energibruk og materialval (t.ex. lavkarbonbetong) i store samferdselsprosjekt. Elevane kan også bruke digitale simulatorar (t.ex. West Point Bridge Designer) til å teste styrke mot kostnad. (Matematikk / Naturfag).
•    Sosiale bruer og folkehelse, “Aktive bruer”: Korleis kan den nye infrastrukturen i kommunen designast for å fremje gåing, sykling og betre folkehelse? (Folkehelse og livsmeistring / Samfunnsfag).
•    Samfunn og demokrati, “Innafor eller utafor?”: Eit prosjekt med fokus på kven som får tilgang til dei nye digitale og fysiske løysingane våre – og kven som risikerer å bli ståande utanfor i dagens samfunn. (Samfunnsfag / KRLE).

Tips til utstillinga på standen: Velfungerande prototypar, digitale presentasjonar, skjermar med visualiseringar og spørjeundersøkingar for publikum.

Vidaregåande skule (VGS)
Fokus i LK20: Innovasjon, yrkesretta kompetanse, fagspesialisering og førebuing til arbeidslivet.
•    Bygg- og anleggsfag, “Profesjonell brudesign”: Elevane teiknar og konstruerer ein reell brudesign ved hjelp av 3D-modellar eller CAD-verktøy, med fokus på berekraftige materialval.
•    Elektro / IT og teknologi, "Smart IoT-overvaking": Elevane lagar ein prototype med sensorar (Internet of Things) for å overvake slitasje, vindstyrke eller trafikktettleik på Nye Sotrabru i sanntid. (T.ex. elektro, IT eller teknologi og forskningslære).
•    Studiespesialisering, “Samfunnseffektar av Sotrasambandet”: Ein djuptgåande analyse av korleis det nye samferdselsløftet reelt vil påverke busetjing, næringsliv og miljø i Øygarden dei neste 30 åra.
•    Økonomi og entreprenørskap, “Kost/nytte og sosialt entreprenørskap”: Elevane gjer ein kost/nytte-analyse av ulike energiløysingar for kommunen, ELLER startar ei Ungdomsbedrift (UB) som byggjer bru til arbeidslivet for sårbare grupper.
•    Helse- og oppvekstfag, "Infrastruktur og livskvalitet": Korleis påverkar dei fysiske møteplassane og transportløysingane våre den psykiske og fysiske livskvaliteten til innbyggjarane i kommunen?

Tips til utstillinga på standen: Profesjonelle modellar, tekniske teikningar og korte, fengande «pitch-presentasjonar» slik ein gjer det i det verkelege arbeidslivet.

Kopling til det lokale næringslivet i Øygarden
Eit hovudmål for Energimessa er å styrke samarbeidet mellom skule og arbeidsliv gjennom konkrete samarbeidsformer: Elevprosjekt kan få ein eigen mentor frå ei bedrift, bruke reelle problemstillingar (case) frå næringslivet, besøke arbeidsplassar, eller presentere løysingane sine direkte til næringslivet på messa.

Her er forslag til aktuelle partnarar fordelt på sektorar og tema:
Energi, industri og grøne løysingar
o    Aktørar: Equinor Kollsnes, Northern Lights, CCB-relaterte aktørar, Aker Solutions, OneSubsea.
o    Tema: Framtidas energiløysingar, hydrogen, CO₂-fangst og lagring, samt industriell innovasjon på Kollsnes og Agotnes.
 

Hav og maritime næringar
o    Aktørar: Lokale selskap innan oppdrett, havbruk og servicefartøy.
o    Tema: Berekraftig havbruk, logistikk til sjøs, kystmiljø og korleis vi tek vare på ressursane i havet.
 

Bygg, anlegg og infrastruktur
o    Aktørar: Sotra Link, Statens vegvesen, og lokale entreprenørar.
o    Tema: Det nye samferdselsprosjektet, materialteknologi (lavkarbon), ingeniørkunst og anleggsarbeid i praksis.
 

Teknologi og IT
o    Aktørar: Lokale teknologibedrifter og konsulentselskap (kan formidlast via Vest Næringsråd).
o    Tema: Kunstig intelligens (KI), dataanalyse, digitalisering og smart infrastruktur.
 

Handel, logistikk og lokalsamfunn
o    Aktørar: Sartor Storsenter (som også er vertskap), lokalt næringsliv på Straume og frivillige organisasjonar.
o    Tema: Framtidas møteplassar, sirkulærøkonomi i varehandelen og berekraftig samfunnsutvikling.